Nå har me hatt henne i litt over 2 uker. På 9 ukers veiinga var hun 7.2 kiklo og på 10 var hun 8.6. Så her går det unna! Hun er ett matvrak, ingen problemer med å få henne til å spise opp. Herligt! Men Carmen var også matvrak frem til hun fikk sin første løpetid.
Dagene går i tissing soving og lek. Stakkars Amadeus har fått tovet halen sin, Cindy ELSKER å henge på slep etter han. Så han må inni buret av og til for å slappe av.... Alt går liksom så veeeldig greit med Cindy, har ennå tilgode å ha ein negativ opplevese. Hu er bare så god i seg. Alle kommentere hvor rolig og tillitsfull hun er. Hønene er veldig kjekke å ligge å lure på, for så å gjøre ett skikklelig hopp så dei flyr forkakla av gårde. Trur Cindy er veldig fornøyd med dseg selv da. Hun løper ikke etter dem, er fornøyd med å skremme "livskiten or dei"
Nede ved sjøen er hun veldig fasinert av taren, står å ser, å ser, for så å hoppe rett uti. Så jage hu taren noen runder og er glad og fornøyd! Det går helt fint å bade henne hjemme også, men huttemegtu når føneren kommer, da er det ei Drama Queen på badet altså. Men hun må fint finne seg i det!
I går på 17. mai oppdaget jeg en klump på magen hennes. Den ble studert med lupe, men klarte ikke å se om det var noe sår i huden. Så i dag bar det til dyrlegene med oss. Her skal ALT sjekkes opp! Det var nok ein byll ja, siden hun bare er 10 uker var dei skeptisk til å gi henne antibiotika. Så nå er det smøring med Fucidin salve noen daqger for å se hvordan det utvikler seg. Cindy var superflink hos dyrlegene, rolig og avbalansert den jenta. Herlige! Så nå følger jeg nøye med for å se utviklingen (time for time...) Overnervøse valpeiere skal en ikke spøke med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar